Fy flate...

som tiden går, dagene bare flyr av gårde og ukene med.

Tiden har vært fyllt med eksamener og tentamener, utedager, turdager, idrettsdager, avsluttinger og speiderleirer for ungene. Og vi voksne har bare måtte hengt med så godt vi har kunnet. Det er jo kjempekjekt å følge med på ha ungene holder på med og engasjere seg i deres hverdag.

Vet jo av erfaring fra FAU og som klassekontakt at det er ikke alle unger som har foreldre som er med på sånt, så da er det enda mer viktig at vi som er der ser de som trenger det og gir de også litt oppmerksomhet. Det er ikke alltid så mye som skal til for å lage gode minner i et barnesinn og få seg en venn for livet. Er en utrolig god følese når en ungdom kommer bort og hilser på med et smil og sier "husker da du var med til... det var så kjekt den gangen" Da vet jeg at jeg har i hvertfall gjort en god gjerning :-)

Noen som gjorde en god gjerning for meg var Inger som skaffet meg en billett til Bruce Springsteen-konserten, og de som hjalp til med å få billetten frem til meg i tide. Tusen takk, Inger, Maje, pappa og Roger!!! Det gikk en liten uke av mitt liv hvor fokuset var ganske mye rettet mot det å få fatt i billett og å gå på konserten. Når kroppen min er som en gammel mobiltelefon som ikke tar særlig lading, og når den først lader så holder det ikke særlig lenge, så må energien posjoneres ut. Og da var det bare å samle krefter til å gå på konsert :-)

Jeg prøvde hardt og i herdig å få fatt i billett da de ble lagt ut i januar, men uten hell, så da det ble lagt ut noen til uken før, var håpet fortsatt tilstede, men da også uten hell. Lurer egentlig litt på hvordan Billettservice egentlig fungerer... eller ikke fungerer...

Bilde lånt fra www.brucespringseet.net Bilde er tatt på Koengen 10.06.09 :-)

Så for å trøste meg selv tenkte jeg at jeg har jo ikke fulgt særlig med på hva Bruce har gjort de siste årene, og den Pete Serger-session greien var ikke helt i min smak, jeg hadde sikkert ikke hatt det kjekt på konserten likevel. Men jeg fant ikke helt roen og beklaget min nød på Facebook, og vips så tikket det inn en sms som spurte om jeg fortsatt var interessert i billett. Og gjett om, kunne ikke la den sjanse gå fra meg!!

Jeg hoppet rundt og var overglad, ungene lurte på om det hadde klikket enda mer for mor. De har vel ikke hørt mer en The river fra musikken hans, de skjønte ikke hvorfor jeg var så uberlykkelig og jeg parerte med å påstå at de måtte være adoptert, at de umulig kunne være mine unger siden de ikke liker Bruce. Så da jeg hoppet rundt her og "øvde" meg i timene før jeg skulle av gårde, kom det tørt fra en av ungene at når jeg oppfører meg så tussete var det like greit de var adoptert hehe

Og for en konsert! Ble så fasinert av energien, utstrålingen, gleden, ja alt. Og han spilte den ene perlen etter den andre. Det var full allsang fra første strofe, og de jeg ikke kunne var gode til å bruke til å hvile litt i. Mannen ser utrolig godt ut for å være snart 60, er sikkert sånn man ser ut når man får holde på med det man virkelig elsker. Han holdt på i 3 timer og spilte 26 laange sanger :-) Hadde gleden av å være på konstert med han som fersk 18-åring i 88 på Valle Hovin, da var han "between wifes" og da så han langt fra så godt ut som nå over 20 år etter.


Han avsluttet konserten på Koengen så kjekt med "see you next time in Bergen" og da skal jeg være der, you bet! Bruce, you were long lost, but now you'er found!

Fordelen med å gå alene på konsert er at man kan snike seg så lang fram man bare klarer, jeg klarte å komme frem til 5 meter fra scene!! :-) Bilde er hentet fra Bruces Facebook-gruppe og selvfølgelig tatt 10.06.09

Nå holder vi på å gjøre oss klar for å være mest mulig av sommeren på hytten, skal ha en liten sommerfest i nøstet neste helg og feire bursdagene til de to "minste", så det blir litt å holde fingrene i fremover også :-) Vi statser på masse sol og varme og hvis ikke kan vi få litt ventehjelp herfra Waiting for a sunny day


Til neste gang, nyt livet!
Mette